Stolthet og tradisjon for jordbruk, blomster og planter, er både en del av vår families røtter så vel som en del av stedets og gårdens røtter

Begynnelsen

Vi vet det ble ryddet jord her på Reier så tidlig som på 400-tallet, og gården kom for første gang i Reierslektens eie på 1700-tallet, med Jon Gasmand. Gasmands sønn, Christopher Joensen, ble også den første anleggsgartner og gartner-eieren i 1764, så vel som den første i slekten til å ta etternavnet Reier. 

Opprinnelig lå gården litt lenger syd, langs turstien ut mot Alby ved bunnen av det som lokalt er kjent som «Kvebakken». Det var daværende eier, Andreas Chrystie, som omkring 1800-tallet flyttet og bygget opp gården på nytt her den i dag ligger, litt lenger nordvest. Angivelig flyttet han den for å ligge noe mer skjermet fra traseen til og fra Alby og for å få bedre muligheter til å utvikle hager og parkanlegg. Christopher Joensen/Reiers sønn, Hans Christophersen, jobbet i senere tid for Chrystiefamilien med nettopp å utvikle grøntarealene på Reier. Han ble kjent som «Hans Gartner» på grunn av hans flide håndverk og fagkunnskap. Det var «Hans Gartner» som blant annet plantet den vakre lindalleen som fortsatt er et karakteristisk særpreg ved gården. Han skal også stå bak flere vakre trerekker på Jeløya, ved Refsnes, Grimsrød, Torderød og Orkerød.

Storhetstid som rekreasjons- og representasjonseiendom

Mellom 18- og 1900 fungerte Reier primært som bosted og rekreasjonseiendom fremfor som livnærende gårdsbruk. I denne perioden var flere navn og familier fra datidens bybilde i Moss innom på eiersiden, deriblant Andreas Chrysties, sønn Hans Chrystie, skipsreder Richard Momme Peterson og premierløytnant Christian Herman Sparre. Man kan også si at det på den tiden tilnærmet hadde blitt en «tradisjon» at eieren av Reier gård drev fergetrafikken mellom Moss og Horten, da både Andreas Chrystie og Richard M. Peterson drev ordnet ruteforbindelse over fjorden da de bodde på Reier. 

I 1902 går Reier over fra C.H Sparre til direktør Oscar Pedersens eie. Han var en av de fremste industrimenn i landet på sin tid, som direktør ved det vi i dag kjenner som Borregaard (den gang «The Kellner Partington Paper Pulp Co. Ltd».) Pedersen ønsket å bruke stedet som landsted i sommerhalvåret og representasjonseiendom for selskapet. Det var under hans eierskap at gården og hovedbygningen ble bygget ut til sin nåværende størrelse, med «Ballsalen», «Gobelinsalen», «Røykeværelset» og tårnet (som senere riktig nok måtte rives). Parkanlegget ble forskjønnet og utvidet og det ble bygget en stor brygge i Reierbukta hvor Pedersens damp- og seilbåter kunne ligge. 

Det var nok i denne perioden at gården var på sitt mest imponerende og «ekstravagante». Parkanlegget, med prydbusker, blomsterbed, gressplener og hageganger var i minste detalj gjennomført. Havekrakker og bord var plassert rundt om i parken for at de spaserende skulle kunne sitte ned og slappe av. Loftsetasjen huset tjenerskapet på gården og med alle utbygginger og forskjønnelser ble hovedbygningen ferdigstilt i 1903, som den største hovedbygningen av gårdene på Søndre Jeløy. Oscar Pedersens sønn, ingeniør Einar Pedersen, overtok Reier gård etter sin fars bortgang i 1913, før den kom en ny skipsreder i eie i 1918, Sigurd Herlofsen.

Tilbake til røttene, med en pioner i spissen.

I 1920-årene vender driften på Reier igjen tilbake til røttene, da Erik og Karls bestefar, Conrad Andresen (senere C.A Reier) blir første eiende og livnærende bonde siden 1700-tallet. Han flyttet til Reier i 1922, fikk kjøpt største del av gården i 1924 fra skipsreder Herlofsen, og overtok hele eiendommen og hovedbygningen i 1931. Conrad Andresen Reier hadde som agronom andre innstillinger og ambisjoner for Reier gård enn de tidligere eierne. Med ham starter en rivende utvikling med intensiv grønnsaksproduksjon, melkekyr og noe hester. Det ble blant annet dyrket kål, purre, selleri, gulrot, bringebær, jordbær, picklesagurk, frilandtomat og asparges. 

I 1928 ble det første veksthuset satt opp. I løpet av de 10 kommende årene ble hele 13 veksthus reist, hvor tomatproduksjon under glass stod i høysete. 

Oslofjordens største eplehage

Conrad Andresen Reier var kjent som en pioner og særdeles kunnskapsrik mann innen jordbruk. På starten av 1930-tallet begynte han med frukttrær og plantet det som etter hvert ble den største eplehagen i Oslofjordområdet på den tiden, med ca. 25 000 epletrær. 

I 1936 ble det bygget et eget saftpresseri og det ble produsert eplesaft på glassflasker som ble solgt under navnet «Reiers flytende frukt.»

Jordbruket i utvikling

Også innen jordbruket var Andresen Reier en pioner og var ei redd for å introdusere nye hjelpemidler i gårdsdriften. I 1937 var NRK på besøk på Reier og laget et radioinnslag og intervju fra skuronna. Intervjuet ble laget i forbindelse med at det her ble introdusert for bruk av motordreven traktor med selvbindere til kornbindingen, som overgang og erstatning for tradisjonelle og mer tidkrevende metoder med hest. 

Radioinnslaget kan du lytte til i sin helhet via Nasjonalbibliotekets nettsider her. 

I løpet av årene Conrad Andresen Reier satt i førersetet på gården, var det altså stor utvikling, så vel som veksel og omstilling av produksjon og drift. I tillegg til å være en foregangsmann innen frukt- og grønnsaksdyrking, hadde han også en periode ca. 70 melkekyr som leverte nysilt melk to ganger daglig. 

Brødrene Reier AS – blomsterproduksjon springer frem

Rundt 1960 overtar tre av Conrad Andresens sønner Odd, Egil (Eriks far) og Conrad (Karls far) driften. Conrad Reier hadde vært i USA i 3-4 år og satt seg inn i krysantemumproduksjon basert på vitenskapelige eksperimenter for å få bedre og mer hurtigvoksende planter. Conrad tok med seg krysantemumstiklinger hjem og de tre brødrene etablerer etter hvert firmaet «Brødrene Reier AS». Det satses nå fullt på blomsterproduksjon med krysantemum som hovedprodukt og dette overtar for grønnsaker i veksthusene. Melkeproduksjonen opphører og også eplehagen og saftproduksjonen avvikles etter hvert – blant annet pga. barfrost og gnagere som ødela trærne. 

Reiers pionerånd videreføres også i blomsterbransjen. Brødrene Reier var de første i Norden som begynte med kortdagsbehandling av krysantemum. Denne metodengjorde at krysantemum nå kunne produseres som en helårsblomst, fremfor kun å være en høstblomst. 

Erik Reier kom inn i driften i 1980 og overtok gården og gartneriet sammen med sin fetter Karl Reier i 1993. Siden den gang har flere nye blokkveksthus kommet opp og erstattet flere av de gamle husene. 

Snittblomstproduksjon av krysantemum utgjorde lenge en stor del av driften, men med omlegging av tollbestemmelser i 2011, ble denne avviklet. I dag er vi et rent potteplantegartneri, men krysantemumkunnskapen overfører og benytter vi fortsatt med stolthet i dagens produksjon hver påske – da gule «pottekryss» fyller husene.

Både gårds- og gartneridriften i Brødrene Reier AS har siden starten vært organisert for engrosproduksjon og salg. Vi er stolt Østfoldprodusent og leverandør til noen av landets største grossister som bl.a. Blomsterringen, og Bama. På den måten er grønnsaker og blomster fra «Oslofjordens perle» i dag tilgjengelig over hele landet.

Med en så mangfoldig og rik historie, er det liten tvil om at det ligger mye stolthet, tradisjon, lidenskap, kjærlighet, hardt arbeid og engasjement for Reier gård fra både ansatte og eiere opp igjennom årene. Denne arven er det ærefullt å få ivareta og gjøre det vi kan for å bringe videre. Vi er stolte av å fortsatt være en familiebedrift med lang historie og tradisjon i en utfordrende, men mest av alt viktig og spennende næring.